Hørselstap kan oppstå på mange måter. Hørselstap kan skyldes skade på ulike deler av hørselsorganet. Skaden kan være medfødt, ha kommet på grunn av sykdom, alder eller skade. Man deler gjerne inn hørselskadene inn i to grupper:
Mekaniske hørseltap: Et mekanisk hørselstap betyr at mekanismen som skal overføre lyden til det indre øret, er skadet.Oppsamling av ørevoks, hull på trommehinnen, væske i mellomøret eller unormal benvekst i mellomøret kan forårsake mekanisk hørselstap.
Nevrogene hørseltap: Et nevrogent hørseltap betyr at det er en skade i det indre øret, eller i selve hørselsnerven som skal føre lyden til hjernen.
Dersom det er hull i trommehinna, eller dersom den er ødelagt på annen måte, vil hørselen bli nedsatt. Trommehinna kan likevel som oftest repareres. Mye ørevoks i den ytre øregangen kan også gi litt nedsatt hørsel.
Dersom de små knoklene i mellomøret er ødelagt, eller dersom du har væske i mellomøret, vil ikke lydene forplante seg videre til det runde vindu i sneglehuset og videre til hørselnerven som normalt. Disse mellomøreknoklene kan det lages erstatning for, gjennom operasjon. Han man væske i mellomøret, kan det legges inn dren for å "lufte ut" hulrommet, slik at væsken kan forsvinne.
Dersom de små hørselcellene i det indre øret er skadet, vil du også få nedsatt hørsel. Hvis det er en skade i det indre øret eller i hørselsnerven som fører lyden til hjernen, kalles det et nevrogent hørselstap. Slike skader kan ikke repareres, men dersom du fortsatt har en intakt hørselsnerve, kan du kanskje bruke cochleaimplantat.
En hørselsmåling, der det utarbeides et audiogram, kan vise omfanget og betydningen av et hørselstap for den enkelte.
Ørebetennelse
Dersom du har ørebetennelse (lat. otitt) og mellomøret er fylt av væske og verk, kan de små ørebensknoklene (hammeren, ambolten og stigbøylen) ikke gjøre jobben sin. Derfor hører du dårlig når du har ørebetennelse.
Ørebetennelse kan som oftest behandles med antibiotika, eller ved å legge inn et dren som lufter ørekanalen, hvis du stadig vekk har dette problemet. Ørebetennelse er en vanlig sykdom som hovedsakelig rammer barn fordi kanalen som går fra mellomøret og ut i svelget er trang. Ørebetennelse er i utgangspunktet ufarlig, men det er smertefullt, og kan i enkelte tilfeller gi varig hørselstap.
I ”det indre øret” eller i ”sneglehuset” kan hårceller og andre celler bli ødelagt. Det gjør at mottaket av lyd ikke blir like godt som før. Dersom hørselscellene inni det indre øret er skadet eller ødelagt, vil du altså ha dårlig hørsel. Slike skader kan oppstå dersom sneglehuset knekker ved for eksempel hodeskader (f.eks. brudd på tinningbeinet).
Dersom sneglehuset knekker, vil den væsken som er inni sneglehuset renne ut, og hørselcellene dør. Du kan også ha skader på noen hårcelleområder i cochlea, mens andre områder kan fungere bra. Da er det noen typer frekvenser som faller ut av lydbildet. Et eksempel på dette er "skuddskader", for eksempel hvis du har skutt mye med gevær, kanon eller raketter uten hørselvern.
Hørselcellene kan ikke repareres, men dersom hørselsnerven ikke er skadet, kan en type hørsel gjenopprettes ved bruk av cochleaimplantat. Implantatet kan ikke sies å gi "vanlig" eller "fullverdig" hørsel. Likevel kan implantatet gjøre det slik at hørselens vanlige varslingsfunksjon i forhold til farer og daglige lyder gjenopprettes, og evnen til å oppfatte tale vil være bedre enn uten bruk av et slikt implantat. Noen får så bra hørsel med implantat at de kan lytte til musikk.
Bildene: www.skolliv.nu
Hørselnerven er skadet
Klikk bildet for forstørring
Hørselnerven kan også være skadet. Da er det ikke forbindelse mellom den lyden som øret oppfatter og det stedet der lydene tolkes; nemlig hørselssenteret i hjernen. Forskning viser at også nervebanene opp til hjernen samt hørselssenteret kan bli degenerert (ødelagt).
Folkehelsas store helseundersøkelse fra Nord-Trøndelag fra 1996 viser at 14,5% av befolkingen har alvorlig grad av hørselshemming.Det betyr at ca 700.000 nordmenn har betydelig tap av hørsel. Betydelig tap av hørsel er definert som et tap på minst 30dB i tre frekvensområder ved siden av hverandre.
Hørselhemmedes Landsforbund gir følgende faktaopplysninger på sin nettside :
• 200.000 nordmenn bruker høreapparat
• 20.000 har invalidiserende tinnitus
• 40.000 har balansesykdommen Morbus Ménière, eller ménièreliknende symptomer.
• 3000 barn og ungdom har et betydelig hørselstap
• 8000 nordmenn har mistet all hørsel i voksen alder (døvblitte)
Vanlige hørselskader i Norge
Vanlige hørselskader er:
Tinnitus: Også kalt øresus, "djevelens orkester" eller "fantomlyder". Dette er lyder som oppstår spontant, og som bare du kan høre - ingen andre. Det vil si at dette er lydopplevelser uten ytre lydkilder. Det kan være svært plagsomt, og kan påvirke hverdagen på ulike måter. Det kan for eksempel være vanskelig å konsentrere seg, når du stadig legger merke til øresusen. Noen kan ha vanskelig for å sovne, og noen kan faktisk bli vekket av øresus. Men det er ikke bare "sus" man kan høre. Noen opplever lyden som piping, bobling, summing eller brusing, og andre igjen synes lyden minner om et jetfly som tar av. Nesten alle mennesker opplever litt tinnitus av og til. Stillhet gjør at vi merker tinnitus bedre. Du kan ha tinnitus på det ene eller begge ørene, og den kan komme brått eller gradvis, det kan komme og gå. Tinnitus er ikke en egen sykdom, men et symptom på at samarbeidet med øret og sentrale funksjoner i hjernen ikke fungerer slik det skal. Man vet ikke helt hva som forårsaker tinnitus, men det kan skyldes mange faktorer: stress, høy musikk eller overbelastning av øret. Avspenningsøvelser, avslapning, visualisering og samtaleterapi kan hjelpe. Det å ha på litt bakgrunnslyder fra radio eller lav musikk, slik du har noe annet å tenke på/lytte til, kan også hjelpe, ved at det tar bort fokus fra den plagsomme lyden. Du kan også gå på kurs for å mestre tinnitus, for eksempel i regi av HLF Briskeby kompetansesenter. Les også brosjyrene om tinnitus fra HLF. Flere mestringstips fra Hørselhemmedes Landsforbund.
Hyperakusis: Overfølsomhet for lyd. Mange som har nedsatt hørsel, har lydoverfølsomhet. Noen som ikke har nedsatt hørsel, kan også ha overfølsomhet for lyd. Du kan da oppleve lyd som uforholdsmessig sterk og plagsom. Det kan ha mange årsaker, som sykdom, hodeskade, stress, depresjon og støyskader. Tilstanden kan komme gradvis eller plutselig, og kan bli bedre etter behandling. Den kan også forsvinne av seg selv. Gode råd er: Ta pauser og ta vare på kroppen. Lær deg avspenningsøvelser. Tips fra Hørselhenmmedes Landsforbund.
Morbus Menière: Menière er en kronisk sykdom, med økt væsketrykk i labyrinten i det indre øret. Den kan gi kraftig rotatorisk svimmelhet, kvalme, lydforvrengning og tinnitus, samt hørselstap. Sykdommen kommer i anfall, i form av meget ubehagelige illebefinnende av to til seks timers varighet. Etter årenes løp vil anfallene bli svakere. Ørets funksjon vil forbli redusert hele livet, men de fleste opplever bedring etter en tid. Regelmessig liv, å ta vare på seg selv og unngå stress kan hjelpe. Flere mestringstips fra Hørselhemmedes Landsforbund.
Presbyacusis: Aldersrelatert hørselsnedsettelse er det mange som opplever, etter hvert som de blir eldre. Dette er den mest vanlige formen for hørselsnedsettelse. Hørselen svekkes gradvis fra 25-års alder, mens hørselsproblemene oppleves først når man er godt voksen. Det er mest vanlig med diskanttap, og ofte blir personer med aldersbetinget hørselstap følsom for sterke lyder. Det er tre ulike årsaker til et slikt hørselstap:
Hårcellene i sneglehuset brytes ned. Det gir tap i diskantfrekvensene.
Nedbryting av en type blodårer som inneholder mesteparten av blodforsyning til sneglehuset, og dermed hårcellene. Det gir likt hørselstap på alle frekvenser.
Nedbryting av nervefibre i sneglehuset og i de sentral hørselsbaner (blant annet hørselsnerven). Dette gir i hovedsakelig tap av tale og taleoppfattelse sammen med hørselstapet.
Mange hørseltap kan avhjelpes med høreapparater
I motsetning til vanlig synssvekkelse, som ofte kan rettes tilfredsstillende opp med briller, kan ikke hørselstap rettes opp 100 prosent. Ikke alle typer hørselstap kan korrigeres heller. Mange hørseltap kan likevel avhjelpes ved bruk av høreapparater. Høreapparatene fungerer ved å forsterke den lyden som går inn øret. Med høreapparat vil hørselsevnen løftes opp.
Personen vil generelt høre bedre med høreapparat enn uten, men den hørsel man får med høreapparat kan ikke jamføres med normal hørsel. Det betyr kort og godt at man ikke alltid oppfatter alt som blir sagt. Årsaken er at et ødelagt øre ikke gjengir lyd med like god kvalitet som det normale øret kan. Lyden forvrenges i øret, og det kan bli vanskelig å skille lyder fra hverandre. Det gjør at man kan høre atnoe blir sagt, men at man kan ha vanskeligheter med å forstå hva som sies.
Det finnes høreapparater i dag som skiller mellom støy og tale, og som derfor gir ganske god lydopplevelse. Høreapparatet er til god nytte for mange, og den tekniske utviklingen av høreapparat og andre hørselstekniske hjelpemidler går stadig videre.
Hørselstekniske hjelpemidler kan avhjelpe hørselstap, men et høreapparat fungerer ikke helt på samme måte som et normalt øre gjør, og kan ikke gi "normal" hørsel med vanlig lydopplevelse. Lyden oppleves i mange tilfeller som ubehagelig og forvrengt. Mange opplever derfor vansker ved bruk av taleforsterkning og høreapparat.
Bildet: no.wikipedia.org
Vansker med høreapparatene
Det kan være problemer med å bruke høreapparater, fordi de forsterker lyder du ikke trenger å høre (støy) og de kan forvrenge lyden slik at det er vanskelig å oppfatte det som høres.
Det kan også være problemer med at høreapparatet sitter i øregangen og skaper kondens, slik at man kan få soppinfeksjoner. Andre problemer kan være at høreapparatet piper fordi det ikke passer godt nok i øregangen. Når man tilpasser høreapparat, tas det nemlig avstøpning av øregangen slik at høreapparatet passer til den som skal bruke det.
Det hender at kroppen (og øregangen med) forandrer seg, og da må det tas ny avstøpning, slik at man kan få en propp som passer. Den teknologiske utviklingen gjør at høreapparatene stadig blir bedre.
Bildet:www.geocities.com
Hørselsvansker som tallverdi
Hørselsvansker kan inndeles med en beskrivelse av tallverdier fra en gjennomsnittlig høreterskel (målt innenfor taleområdets frekvenser):
Lett hørselstap: 20 - 40 dB
Moderat hørselstap: 40 - 60 dB
Alvorlig hørselstap: 60 - 80 dB
Døvhet: hørselstap over 80 dB
Hva er en hørselsrest?
Det som gjenstår av hørsel ved et hørselstap kalles for hørselsrest. Hvorvidt man kan utnytte en hørselsrest til taleoppfattelse er avhengig av personenes hørselstap, utbytte av hørselsteknisk korrigering, personens mulighet til å oppfatte og tolke lyd, av støyforhold og omgivelsenes lydmiljø (akustikk). En person som har et alvorlig hørselstap kan fungere som tunghørt i noen situasjoner og som døv i situasjoner med f.eks. støy, eller der det er mange personer samlet.
Alvorlige hørselstap gir ofte store sosiale konsekvenser, fordi det er vanskelig å oppfatte tale. Det er for eksempel ikke morsomt å sitte i familieselskaper i timevis og ikke få med seg hva folk sier! Det er kjedelig, og man kan fort føle at man er utenfor fellesskapet - det som de andre ser ut til å dele med glød og iver. Da kan man jammen bli litt misunnelig også. Mange som hører dårlig velger derfor heller å finne på noe annet: lese avisa eller å gå tur med bikkja.
Det er dessuten veldig konsentrasjonkrevende å følge med i samtaler, så pauser er nødvendig!
Hørselstap
Årsaker til hørselstap
Audiometri
Balanseorganet
Det indre øret
Det ytre øret
Lyd
Hjernens hørselsenter
Høreapparat
Hørselen
Hørselsystemet
Hørseltap
Hørselhemming
Mellomøret
Råd til hørende og hørselhemmede i samtale og skole
Sneglehuset
Trommehinna
En hørselsmåling, der det utarbeides et audiogram, kan vise omfanget og betydningen av et hørselstap for den enkelte.
Ørebetennelse
Ørebetennelse kan som oftest behandles med antibiotika, eller ved å legge inn et dren som lufter ørekanalen, hvis du stadig vekk har dette problemet. Ørebetennelse er en vanlig sykdom som hovedsakelig rammer barn fordi kanalen som går fra mellomøret og ut i svelget er trang. Ørebetennelse er i utgangspunktet ufarlig, men det er smertefullt, og kan i enkelte tilfeller gi varig hørselstap.
Bildet: wikipedia http://no.wikipedia.org/wiki/øreverk
Hørselsceller er skadet
Friske hørselsceller
Ødelagte celler
Dersom sneglehuset knekker, vil den væsken som er inni sneglehuset renne ut, og hørselcellene dør. Du kan også ha skader på noen hårcelleområder i cochlea, mens andre områder kan fungere bra. Da er det noen typer frekvenser som faller ut av lydbildet. Et eksempel på dette er "skuddskader", for eksempel hvis du har skutt mye med gevær, kanon eller raketter uten hørselvern.
Hørselcellene kan ikke repareres, men dersom hørselsnerven ikke er skadet, kan en type hørsel gjenopprettes ved bruk av cochleaimplantat. Implantatet kan ikke sies å gi "vanlig" eller "fullverdig" hørsel. Likevel kan implantatet gjøre det slik at hørselens vanlige varslingsfunksjon i forhold til farer og daglige lyder gjenopprettes, og evnen til å oppfatte tale vil være bedre enn uten bruk av et slikt implantat. Noen får så bra hørsel med implantat at de kan lytte til musikk.
Bildene: www.skolliv.nu
Hørselnerven er skadet
Klikk bildet for forstørring
For mer informasjon om hjernen: se:http://www.compa.no/kunsten/1_hjernens_oppbygning.htm
Mer informasjon om hørselsenteret i hjernen.
Hyppighet av hørselskader i befolkningen
Hørselhemmedes Landsforbund gir følgende faktaopplysninger på sin nettside :
• 200.000 nordmenn bruker høreapparat
• 20.000 har invalidiserende tinnitus
• 40.000 har balansesykdommen Morbus Ménière, eller ménièreliknende symptomer.
• 3000 barn og ungdom har et betydelig hørselstap
• 8000 nordmenn har mistet all hørsel i voksen alder (døvblitte)
Vanlige hørselskader i Norge
Mange hørseltap kan avhjelpes med høreapparater
Personen vil generelt høre bedre med høreapparat enn uten, men den hørsel man får med høreapparat kan ikke jamføres med normal hørsel. Det betyr kort og godt at man ikke alltid oppfatter alt som blir sagt. Årsaken er at et ødelagt øre ikke gjengir lyd med like god kvalitet som det normale øret kan. Lyden forvrenges i øret, og det kan bli vanskelig å skille lyder fra hverandre. Det gjør at man kan høre at noe blir sagt, men at man kan ha vanskeligheter med å forstå hva som sies.
Det finnes høreapparater i dag som skiller mellom støy og tale, og som derfor gir ganske god lydopplevelse. Høreapparatet er til god nytte for mange, og den tekniske utviklingen av høreapparat og andre hørselstekniske hjelpemidler går stadig videre.
Hørselstekniske hjelpemidler kan avhjelpe hørselstap, men et høreapparat fungerer ikke helt på samme måte som et normalt øre gjør, og kan ikke gi "normal" hørsel med vanlig lydopplevelse. Lyden oppleves i mange tilfeller som ubehagelig og forvrengt. Mange opplever derfor vansker ved bruk av taleforsterkning og høreapparat.
Bildet: no.wikipedia.org
Vansker med høreapparatene
Det kan også være problemer med at høreapparatet sitter i øregangen og skaper kondens, slik at man kan få soppinfeksjoner. Andre problemer kan være at høreapparatet piper fordi det ikke passer godt nok i øregangen. Når man tilpasser høreapparat, tas det nemlig avstøpning av øregangen slik at høreapparatet passer til den som skal bruke det.
Det hender at kroppen (og øregangen med) forandrer seg, og da må det tas ny avstøpning, slik at man kan få en propp som passer. Den teknologiske utviklingen gjør at høreapparatene stadig blir bedre.
Bildet:www.geocities.com
Hørselsvansker som tallverdi
Lett hørselstap: 20 - 40 dB
Moderat hørselstap: 40 - 60 dB
Alvorlig hørselstap: 60 - 80 dB
Døvhet: hørselstap over 80 dB
Hva er en hørselsrest?
Alvorlige hørselstap gir ofte store sosiale konsekvenser, fordi det er vanskelig å oppfatte tale. Det er for eksempel ikke morsomt å sitte i familieselskaper i timevis og ikke få med seg hva folk sier! Det er kjedelig, og man kan fort føle at man er utenfor fellesskapet - det som de andre ser ut til å dele med glød og iver. Da kan man jammen bli litt misunnelig også. Mange som hører dårlig velger derfor heller å finne på noe annet: lese avisa eller å gå tur med bikkja.
Det er dessuten veldig konsentrasjonkrevende å følge med i samtaler, så pauser er nødvendig!
Bildet:www.spint.no
Ressurser
http://www.hlf.no/Horselhemminger/Hvordan-fungerer/Ulike-typer-horselstap/
http://www.sinnetshelse.no/helsenyttarkivet/artikler/menieres_sykdom.htm
http://www.sansetap.no/diagnoser-og-tilstander/diagnoser-horsel/menieres-sykdom/
Innholdsfortegnelse/Index